Etter et halvannet år med pandemi og uro er det kanskje dette vi trenger. Et rekviem for menneskene, med dramatisk kraft og rørende nærhet, et mesterverk om trøst.
Allehelgenskonserten 2021
Lørdag 6. november kl. 18:00, kvelden før Allehelgensdag, fremfører Innherred oratoriekor Johannes Brahms sitt mesterverk «Ein deutsches Requiem» i Levanger kirke med solistene Beate Mordal og Aleksander Nohr, og pianistene Mona Spigseth og Knut Erik Jensen på firhendig flygel.
Et rekviem for de levende
Johannes Brahms var 31 år gammel da han begynte på sitt rekviem. Moren hans døde i februar samme år og Brahms sørget over tapet. I stedet for å bruke den latinske, liturgiske teksten som var vanlig i et rekviem, valgte Brahms ut tekstene selv, fra Luthers tyskspråklige bibel. Utgangspunktet var ikke forbønn for de døde, men trøst og oppmuntring for de gjenlevende. En mors trøst er referansen i en av tekstene: «Som en mor trøster barnet sitt, slik vil jeg trøste dere.». Det at Brahms valgte tekster på morsmålet var helt også nytt. Det gir et mer personlig og humant preg. Brahms sa selv at verket like godt kunne hete Et rekviem for menneskene.
Gjennombrudd tross buing
Den første versjonen av verket ble urfremført i Wien i 1867. Reaksjonene var blandet; det ble både buing og oppstyr under konserten, særlig fordi paukisten misforstod notene og overdøvet koret og orkesteret med iherdig hamring. To år senere hadde han skrevet ferdig en sats til og den den første komplette fremførelse ble gjennomført, nå var mottagelsen overveldende. I løpet av kort tid ble verket satt opp 100 ganger over hele Tyskland og Europa, og siden har det vært en sammenhengende publikumssuksess. Verket ble fremført første gang i Norge av Grøndahls Kor i 1885. Rekviemet er i ettertid regnet som Brahms gjennombrudd som komponist.
Første gang på 16 år
Brahms’ rekviem står i en særstilling blant de store sakrale verk. Musikken er varm og trøstende, et tidløst verk som vokser i dybde og rikdom jo bedre man lærer det å kjenne. Alt hos Brahms er slitesterkt. Rekviemet inneholder mange vakre partier og et stort spenn, fra det strenge til det lyriske. Å høre verket bli fremført på Innherred er derimot en 
sjelden mulighet. Sist gang Brahms rekviem ble fremført her var i 2005 da Trønderkor fremførte det i Steinkjer kirke. Dette blir med andre ord første fremføring på 16 år når Innherred oratoriekor inviterer til konsert 6. november.
Pågangsmot
Innherred oratoriekor er et prosjektkor i regi av Levanger kulturkirke. Koret er med på større kirkemusikalske oppsetninger og har de siste årene fremført Händels Messias og Haydns Skapinga. Våren 2020 var de godt i gang med Påskeoratoret til Bach, men den ble avlyst en måned før konsert.
Koret startet opp øvelsene igjen i sommer og sangerne har vært svært motivert for å komme i gang igjen. Brahms’ rekviem er noe av det mest krevende korverket som finnes. Det er mye repertoar å lære og koret er grunnsøylen i verket og er med nesten hele tiden i de 70 minuttene verket varer. Korstemmene har stort spenn og lange fraser som krever mye teknikk. Korsangerne har jobbet iherdig, med mye egenøving og støtte fra sangpedagog Maija Skille.
Firhendig flygel
Rekviemet er skrevet for stort kor, stort orkester og to solister og er mest kjent i dette formatet. Vi skal fremføre verket i en versjon med firhendig flygel, som en del av åpningssesongen for det nye konsertflygelet i Levanger kirke. Parallelt som Brahms skrev de siste satsene til rekviemet jobbet han med en versjon for solo piano. Han skrev også en alternativ versjon for kor med firhendig klaver som ble urfremført i London i 1871. Og det hører til historien at den aller første komplette fremføringen av rekviemets syv satser ble fremført med kor og piano. Så formatet vi bruker er tett opptil hvordan Brahms selv tenkte det. Det nedskalerte orkesteret gir en enda mer intim og human versjon av verket, samtidig som flygelet virkelig får brukt sin fulle bredde når to pianister spiller samtidig.
Dyktige utøvere
Pianistene Mona Spigseth og Knut Erik Jensen skal fremføre den firhendige orkesterversjon på flygelet. Solistene er Aleksander Nohr (baryton) fra Kjerringøy og Beate Mordal (sopran) fra Molde. Alle fire utøverne er musikerne er på høyt nivå. Knut Erik Jensen har i alle år vært fast pianist for Operaen i Bjørvika, avd. Nord på Ytterøy. Der gjestet også Aleksander Nohr nå i sommer, han er for tiden solistpraktikant ved Den Norske Opera & Ballett. Beate Mordal er svært aktiv sanger i Norge og i Europa, hun synger med flere store orkestre og operahus. Mona Spigseth er universitetslektor i klaver ved Institutt for musikk ved NTNU og er svært aktiv i norsk musikkliv både som solist, kammermusiker og akkompagnatør. Konserten dirigeres av kantor Erling Neergård.
Dramatisk kraft og rørende intimt
Det er alltid sterke følelser i å øve inn og fremføre et rekviem. I år kjenner vi på det enda mer. 
Pandemien har dominert hele kloden i et halvannet år. Selv om den ebber ut her i nord og vi går mot normalen igjen, rir den fortsatt verden med full styrke. Mange av oss har de siste to årene opplevd tunge tider, sorg, ensomhet, å miste noen vi er glade i. Da er det er godt å komme sammen, synge eller lytte til et mesterverk om trøst, en konsert for menneskene.
